|
Barnemat
Matoppskrifter

Viste
du at morsmelken er lett fordøyelig, den gir beskyttelse mot infeksjoner og
allergier, og den har en langsiktig og positiv effekt på babyens helse, og at
din melk er nøye tilpasset til akkurat din baby? Morsmelk er absolutt den
beste maten for babyen, og det første halve året har den ikke behov for annen
mat.
|

|
Amming
er viktig, og amming er mye mer enn bare mat. Når du ammer så gir dette
din baby en god og trygg nærhet til deg og din kropp. Dette gir både ro
og trøst, og ikke minst en myk overgang fra maven til livet utenfor. Alle
babyer har et medfødt instinkt til å søke og finne brystet der maten er,
og du kommer uten tvil til å få vite når det er tid for mat.
|
Når
ammeprosessen fungerer bra bygger dere begge opp en god opplevelse av nærhet.
Dersom det er noe du lurer på i forbindelse med amming bør du kontakte
helsestasjonen eller Ammehjelpen.
Hva
inneholder morsmelken?
Morsmelk
er nøye tilpasset og den inneholder alt deden nyfødte trenger i de første
seks levemånedene. Det er først etter denne perioden som babyen har behov for
annen mat i tillegg til ammingen, men det er ingen ting som kan slå morsmelken
sett ut fra et ernæringssynspunkt. Med morsmelken og det medfødte jernlageret
alle babyer har, får denne det den trenger.
Fra
fire måneders alder skjer det litt mer når det gjelder barnets utvikling.
Etter å ha spist og sovet mesteparten av tiden siden fødselen våkner nå litt
etter litt babyens interesse for omgivelsene. Den begynner å gjenkjenne stemmer
og ansikter, bena og fingrene blir mer og mer aktive og nå kommer også de første
smilene. Dette er perioden man så smått kan begynne med litt "fastere føde"
sammen med morsmelken, og dette er perioden man starter tilvenningen av nye
smaker. Men, morsmelken er fortsatt hovedmaten for babyen.
|

|
Når
babyen er omtrent seks måneder begynner små'n virkelig å føle lysten på
litt annen mat enn bare melk. I denne perioden er det greit å kunne lage
egen babymat, for da kan du selv bestemme innholdet og hva babyen får i
seg.
Fra
nå og utover kan morsmelken mer og mer erstattes av annen mat og da er det
viktig at denne inneholder nødvendig næring.
|
Man
kan begynne med med grøt eks. med glutenfritt mel, havregryn, sammalt hvete. I
begynnelsen av måltidet bør du gi litt morsmelk. Dette er viktig for å
opprettholde den beskyttende effekt mot eventuelle allergiske reasjoner av
ny mat. I tillegg til eller som erstatning for grøt kan du også gi babyen
fruktmos eksempelvis banan som skrapes med en tesje. Du kan også gi potetmos
(men for all del - lag denne selv det er enkelt - ikke gi babyen posemos for den
inneholder noen tilsetningsstoffer / E-stoffer som absolutt ikke er bra for små
barn). Du kan også finmose med litt smør kokt blomkål og kokt gulrot. Husk at
små babyer og små barn skal ha minst mulig av sukker og salt.
Etterhvert
som babyen vikser til krever den stadig fastere føde som litt brød, banan,
poteter, grønnsaker osv., men pass på at den ikke får i seg for store biter
slik at den ikke klare å tygge og svelge.
Når
du lager maten husk da å bruke råvarer av god kvalitet, lag mat som barnet
liker ( du skal ikke true i den mat den ikke vil ha - husk at du spiser heller
ikke det som du ikke liker) og lag måltidet til en samlet kosestund for hele
familien.
Du
kan lese mer om tilsetningsstoffer på EnummerGuiden.no,
og/eller du kan lese her
om bl.a. hvilke tilsetningsstoffer som kan påvirke
kroppens ømfientlige organisme.
For
deg som gjerne vil vite litt mer vedr. mat, kan du her på
Norsk
Cøliaki Forening lese om Cøliaki
(Glutenintolerans)
Ordbok
Skal
du på ferie - og har en eller annen form for matallergi så kan kanskje dette være
til hjelp for deg.
Det
tyske forbrukerkontoret har laget en nettbasert ordbok tjeneste som skal hjelpe
matallergikere som er på reise. Informasjonen i denne ordboken er
tilgjengelig på 25 språk, og her kan du lage ditt eget personlige allergikort
som du kan ha med deg. Her
kan du se ordboken
Denne
allergiordboken kan være nyttig å ha med på ferieturen, men det er viktig å
huske på at allergikere alltid må være ekstra på vakt når de spiser ute på
restaurant. Språkproblemer kan gjøre det vanskelig å kommunisere med servitører
og kjøkkenpersonale på restauranter. I tillegg til dette må man være
oppmerksom på at maten kan ha, og de fleste ganger, har en annen sammensetning
i utlandet enn det man er vant til hjemmefra. Eksempelvis er det ganske vanlig
med Lupin i melet i søreuropeiske land, og dette er noe som kan gi alvorlige
allergiske reaksjoner hos dem som har nøtteallergi i en eller annen form.
|